Eiendomsskatt må avvises i Oslo

Oslo Venstre avviser å innføre eiendomsskatt i Oslo fordi en slik skatt kommer med alt for store omkostninger.

Boligeiendomskatt blir av sosialistisk side solgt inn som en «rikingskatt». Problemet med skatt på bolig er at den ikke tar nødvendige fordelingshensyn. Hvis Rødt, SV, MdG og AP skal gjøre opp om Oslobudsjettet til høsten vil svært mange boligeiere i vår by få høy eiendomsskatt, men om boligen er belånt opp til pipa, eller om den er nedbetalt, tar ikke skatten hensyn til. Det betyr at eiendomsskatt rammer nyetablerte barnefamilier langt hardere enn "rikingene" sosialistene er ute etter å ta.

Når det gjelder skatt på næringseiendom er det en direkte kontraproduktiv skatt å innføre i Oslo, spesielt nå når vi går usikre økonomiske tider i møte. Den vil virke hemmende på det kreative næringslivet vi har i Oslo, det næringslivet som må til for å ta oss ut av oljeøkonomien og over i den grønne, fornybare økonomien. Eiendomsskatt vil rett og slett gjøre livet vanskeligere for de mange titusener av småbedriftseiere, gründere og kunstnere som er med å bidra til at Oslo er en så levende og attraktiv by å bo og jobbe i.

Ved forrige valg mente AP at eiendomsskatt var negativt for Oslo. Det jeg har vansker med å forstå er at eiendomsskatt skal være mer påkrevet nå enn i 2011. Oslo kommune har en bunnsolid økonomi, vi videreutvikler våre velferdstjenester dag for dag. Oslo er en av de mest attraktive byene i Europa å bosette seg i. Dette viser at byen er på rett vei. For første gang på veldig mange år har staten, gjennom Venstres gjennomslag i statsbudsjettet, latt Oslo beholde mer av egne skatteinntekter. Venstre sørget også for at barnevernet i Oslo fikk kompensert for manglende økning i årene med rødgrønt styre. Og for første gang har stortingsflertallet med Venstre i spissen sagt at staten tar 50% av regninga for store infrastrukturtiltak i de største byene. Dette er midler som monner, som Oslo skal bruke til å videreutvikle våre tjenester, uten at vi legger ytterligere byrder på nyetablerte barnefamilier eller kreative kunstnere, gründere og andre småbedriftseiere.

 



 

Byfolk er lykkeligere!

Oslo er en liten by i verdensmålestokk, men vi er en by der stadig flere ønsker å bo.

Vi er en av Europas raskest voksende byer, og denne veksten er bare av det gode ? for Oslo og for landet.

Edward Glaeser, professor i økonomi ved Harvard skrev i 2011 boken «Triumph of the City». Boken har på kort tid blitt en moderne klassiker, ja nesten en håndbok for byplanleggere og for alle oss som er glade i storbyen og jobber for at storbyene skal få gode vilkår.

I boken viser Glaeser hvorfor folk ønsker å bo i by, han viser at storbyer har en innovasjonsevne som langt overgår mindre bymessige områder. Glaeser mener at folk både blir rikere, lykkeligere, sunnere, grønnere og smartere av å bo i by. Byers økonomiske suksess og innovasjonsevne kommer av hurtig kunnskapsspredning. Byboere er deltakere i mange overlappende personlige nettverk, som bidrar til rask spredning av ideer og trender. I byer er det kort vei mellom kunnskapsbaser, kreative nettverk, kulturarbeidere, gründere og kapital. Byer er innovative og verdiskapende rett og slett ved å være byer, og jo større byene er, jo større er kreativiteten og innovasjonen.

Glaeser er ikke motstander av bygda, men viser at suksessrike storbyer er motorer også for andre byer og regioner i landet. Et stort, voksende og suksessrikt Oslo er bra for landet som helhet.

Glaeser sier at kreativitet og innovasjon er avhengig at de små nettverkene, alle de små gründerne som får prøve seg. Byer blomstrer når de har mange små bedrifter og høyt utdannede innbyggere. I Oslo har byrådet tatt inn over seg Glaesers tanker og ideer. Derfor har vi satset på en egen strategi for kulturnæringer, derfor har vi tett samarbeid mellom osloskolen og høyere utdanningsinstitusjoner, derfor satser vi på innovasjon i kulturlivet, vi satser på frivilligheten. Vi sørger for en byutvikling der vi legger til rette for en miks av aktiviteter i hele byen. Derfor satser vi på gående, syklende og på kollektivreisende. Alt dette er ifølge Glaeser suksessfaktorer i byer som tar internasjonalt lederskap i innovasjon og verdiskaping.

Et mangfoldig og variert næringsliv, med mange små bedrifter er en viktig nøkkel. Derfor sier også byrådet og Venstre nei til å innføre eiendomsskatt i Oslo. Å pålegge næringslivet over en milliard i året i ekstra skatter vil ta knekken på mange småbedrifter som allerede i dag sliter med høye priser i Oslo. Det vil bremse mange av de bedriftene som er med på å gjøre Oslo til en av de mest attraktive byene i Europa.

I en tid preget av usikkerhet er det viktig å satse på Oslos kreative næringsliv. Å pålegge næringslivet en ekstraskatt i usikre tider er en strategi Venstre vil advare sterkt mot. Oslo skal fortsatt være en attraktiv by å bo, leve og jobbe i, og da må vi ikke legge hindringer i veien for alle de som faktisk gjør Oslo til den flotte byen den er. Venstre sier derfor klart nei til skatt på både bolig og næringseien­dom.

Innlegget var på trykk i Dagsavisen 23.07.15.

Oppsiktsvekkende beskyldninger fra SV

Det er oppsiktsvekkende at Mariannne Borgen (SV) i Dagbladet 23. juni beskylder flertallet i Oslo bystyre for ikke å ønske anstendige forhold for fattige, når hennes eget parti i regjering foreslo å fjerne midlene til overnatting for bostedsløse.


I 2013 risikerte akuttovernattingstilbudet til fattige tilreisende i Oslo å bli lagt ned, fordi den rødgrønne regjeringen ikke hadde satt av penger til det i statsbudsjettet. Heldigvis ble dette reddet da Venstre i forhandlinger med nåværende regjering fikk gjennomslag for å bevilge ti millioner kroner til et slikt overnattingstilbud i regi av Røde Kors og Kirkens bymisjon. Det var en liten sum som er viktig for byen vår, og for de som trenger det mest.

Å påstå at partiene i Oslo bystyre bygger opp om myter som fører til hat mot tilreisende fattige er ganske drøyt.

Venstre sikret at det ikke ble innført tiggeforbud i Oslo.

Vi har stemt mot alle former for innskrenking i fattige tilreisendes frihet, og vi har stått på for å sikre anstendige forhold for alle i byen vår.

Debatten om tiggeforbud i Oslo bystyre var krevende, men Venstre sto fjellstøtt. Vi trekker ikke SVs motiver i tvil, selv om de ønsker å gå i byråd med partiet som fremmet forslag om forbud mot tigging innenfor ring 2, på og ved kollektivtrafikk, ved privatboliger og utenfor kjøpesentre fra 1. mai til 1. oktober. Jeg ber om at SV heller ikke gjør det overfor andre. Venstre - og SV - jobber for å sikre retten til å be om hjelp, gode sanitærforhold og overnattingsmuligheter for byens fattige. Vi aksepterer ikke trakassering av noen i byen vår. Venstre kommer til å fortsette kampen for et varmt og raust Oslo.

 

Dette innlegget var på trykk i Dagbladet 30.06.2015

 

 

Venstre ❤ Tøyen

Bydelslagene til Rødt og SV har den siste tiden skrevet leserinnlegg om det de mener er en feilslått satsing på Tøyen.

Venstres syn er at Tøyenløftet vil bidra til å realisere Tøyen og Gamle Oslos store potensial som en attraktiv bydel med gode oppvekstmiljø, kultur- og idrettstilbud og flotte omgivelser. Det viktige arbeidet med å løfte bydelen er allerede godt i gang, og Tøyenløftet kommer til å bety svært mye for området.

Vi er enige i at områdeløft ikke bare skal handle om nybygg, pizza og øl. Tøyenløftet skal bidra til å gi Tøyen det vi aldri fikk til med Munch-museet. For oss handler Tøyenløftet om å skape en bydel der folk har lyst til å være, både for de som bor der og mennesker fra andre steder i byen. Da må vi ha omgivelser, kultur- og næringsliv som innbyr til aktivitet og skaper et levende lokalsamfunn. Da er det positivt at det vokser frem populære nyetableringer som tiltrekker seg besøkende fra hele byen.

I 2012 vedtok Oslo Venstre en uttalelse om hvordan vi ønsket å løfte Tøyenområdet, og vi er i full gang med gjennomføringen. Det er kort vei fra vedtak til handling når Venstre er med å styre byen.

Allerede ett år etter at Venstre sammen med Høyre, KrF og SV sikret Tøyenavtalen så vi resultater av satsingen, og utviklingen har bare fortsatt. Elevflukten fra Tøyen skole stoppet, og de faglige prestasjonene hos elevene har gått opp. Tre ganger så mange benytter seg av aktivitetsskolen etter innføringen av gratis kjernetid. Hersleb VGS tok i fjor imot sine første elever på nyoppusset skole med spesialisering i biologi og geofag i samarbeid med Naturhistorisk museum.

Tøyen t-banestasjon er ferdig oppusset, og arbeidet med å oppgradere Tøyen torg er igangsatt. Byrådet har også satt av penger til styrking av biblioteket, blant annet med egen barnefililal. Flere omfattende tiltak og prosjekter vil bli igangsatt de neste årene. 50 millioner årlig i fem år er en stor og viktig investering, som vil komme hele bydelen til gode. Venstre garanterer at dette vil føre til at Gamle Oslo blir tryggere, grønnere og mer attraktivt.

Vi deler ønsket om færre kommunale boliger i bydelen. 617 nye leiligheter rundt i byen ble i fjor kjøpt for å øke spredningen av kommunale boliger, og dette er bare starten. 210 kommunale leiligheter i Hagegata forsvinner. Den ene blokka blir studentboliger, noe som også blir svært viktig for området. Venstre er svært opptatt av å sikre trygge og gode bolig- og oppvekstmiljø, spesielt for barnefamiliene.

Arbeidet med spredning av den kommunale boligmassen, slik at familier som bor tett på personer med rusrelaterte og psykiske lidelser opplever en bedre hverdag, er helt sentralt. Nå tas det et mer helhetlig grep for å sikre bedre botilbud og løse opp i bomiljøer med høy konsentrasjon av kommunale boliger. Vi er ikke i mål, men det er absolutt en god start.

Venstre har høye ambisjoner for Tøyen. Bydelen har et utrolig stort potensial, og er med sitt store mangfold av butikker, restauranter, mennesker og sin sentrale beliggenhet, et svært spennende område. Med store attraksjoner som Øyafestivalen, Naturhistorisk museum og Botanisk hage, et fantastisk nytt hovedbad, Vitensenter og Veksthus, vil bydelen få realisert det potensialet. Skal vi få det til trengs politisk vilje. Det har Venstre.

Min nye blogg

Mitt navn er Espen Ophaug, og jeg er leder i Oslo Venstre og nestleder i Byutviklingskomiteen. (Etter mye press) hang jeg meg i desember på bloggbølgen, og blogger i tide og utide om aktuelle politiske saker. Ta en titt nedover på det jeg har skrevet hittil. Her vil du kun finne liberale innlegg.

 






Med Stortingets hjelp kan Oslo bli Europas klimaby

I dag skal Stortinget behandle representantforslag fra Stortingsrepresentantene Ola Elvestuen, Trine Skei Grande, Terje Breivik og Abid Q. Raja om å gi kommunene konkrete virkemidler for å redusere luftforurensning og klimautslipp. Jeg er glad for at vi har representanter på Stortinget som ønsker å styrke lokaldemokratiet, og som hører på Oslo Venstre og miljøbyråden vår, Guri Melby. Jeg håper Stortinget stemmer for, og at Oslo endelig får virkemidlene de behøver for å gjøre Oslo til Europas klimaby.



Bærekraftig utvikling av lokalsamfunn og regioner er avgjørende for at Norge skal kunne løse de globale klimautfordringene og redusere den lokale luftforurensningen. Kommunene og fylkeskommunene er ansvarlige for samfunnsområder som har stort potensial for energieffektivisering og utslippsreduksjon, men dessverre mangler de ofte myndighet til å igangsette nødvendige klimatiltak. Takket være disse forslagene, kan dette nå endres.

26. mars 2014 ble Norge anklaget av ESA for brudd på EU-direktivet om lokal luftkvalitet. Hovedvekten av regelbruddene skyldes for høye årsmiddelkonsentrasjoner av nitrogendioksid (NO2) i de store byene. Mens piggdekk ofte er en årsak til at grenseverdiene for partikler overskrides, er det eksos fra veitrafikken som er den største kilden til NO2-utslipp.

Tiltak mot akutt luftforurensning:

Et viktig virkemiddel er å kunne innføre regler om bruken av kjøretøy som benytter diesel som drivstoff. Når luftforurensningsverdiene overskrider, eller det er stor sannsynlighet for at de vil overskride de grenseverdiene som er angitt, bør Oslo også få mulighet til å forby bruk av kjøretøy som benytter diesel som drivstoff. Dette har vi i dag kun mulighet til å gjøre på de kommunale veiene. Dersom forslaget går igjennom, vil Oslo ha mulighet til å regulere bruken av dieselbiler, og med det sikre borgerne ren luft hele året.

Lavutslippssoner:

Lavutslippssoner brukes i en rekke land for å redusere forurensningen i områder med mye trafikk, da særlig utslipp av eksospartikler. Lavutslipsssoner kan også brukes for å redusere utslippene av for eksempel NO2 og støy. I forslaget til de fire stortingsrepresentantene for Venstre, foreslår det at det vedtas en ny hjemmel i vegtrafikkloven som gir kommunestyrene mulighet til å vedta om det skal opprettes lavutslippssone i den aktuelle byen.

Miljøkrav til drosjenæringen:

En ny rapport fra transport- og klimaforskningsprosjektet TEMPO, som er ledet av Transportøkonomisk institutt og CICERO Senter for klimaforskning, viser at reduksjon av utslippene fra taxinæringen vil kunne ha stor effekt på det totale utslippet her til lands, samt luftkvaliteten. Et tiltak kan være å innføre utslippskrav for alle nye drosjer, eller stille krav om at alle drosjer skal bruke biogass, etanol, elektrisitet eller hydrogen som drivstoff i løpet av de neste ni årene. Forslagsstillerne ønsker derfor en spesifisering av paragrafen eller en ny hjemmel for at det skal bli mulig å stille miljøkrav.

Lokale miljøavgifter på oljefyrer:

Enkelte kommuner har en stor andel gamle oljefyringsanlegg som både bidrar til utslipp og forurensning. Kommunene har i dag ikke anledning til å innføre egne miljøavgifter på bruken av slike oljefyrer, hvilket ville bidratt til å gi incentiver til at flere av dem ble fjernet.

Les hele forslaget her.

En slutt på at Oslo kommune tjener penger på å ødelegge klimaet



Før jul kom nyheten om at Kommunal Landspensjonskasse (KLP) trekker seg ut av alle selskaper som har mer enn 50 prosent av inntekten fra kull. Det anslås at dette vil medføre salg i aksjer og obligasjoner på i underkant av 500 millioner kroner, og like mye skal investeres i fornybar energi. Dette er en stor seier. Jeg ønsker at Oslo Pensjonsforsikring AS (OPF) skal følge etter.

Fossile energiselskaper sitter i dag på ressurser i bakken og havbunnen som ikke kan utvinnes dersom togradersmålet skal nås, og det er ikke usannsynlig å forvente en nedgang i langsiktig avkastning i sektorer som kull, olje og gass. OPF tar hånd om pensjonsordningene i Oslo kommune, og forvalter over 50 milliarder kroner på vegne av om lag 120 000 yrkesaktive, pensjonister og tidligere ansatte i Oslo kommune. Problemet er at mye er investert i selskap og aktiviteter som bidrar til klimaødeleggelse. Nå ønsker jeg og Oslo Venstre å igangsette en prosess for å sikre en grønn og klimavennlig forvaltning av kommunens fondsinvesteringer, uten at det svekker dagens krav til avkastning og risiko.

Det er nødvendig å foreta et skifte fra fossilt brensel til fornybar energi i Norge. Jeg ønsker at Oslo skal være en internasjonalt ledende miljøby og gå foran med innovative og miljøvennlige løsninger innenfor alle sektorer og virksomhetsområder. Dette må også gjelde for kommunens investeringer. Venstres Alfred Bjørlo har gjort et godt arbeid med å få KLP til å trekke seg ut av kull, og det er viktig at Oslo er en pådriver på dette feltet. Kull er en god start, men i Oslo er over 1,6 milliarder kroner investert i fossile energiselskaper. Oslo Venstre ønsker at det sluttes med investeringer som ikke er forenelig med den globale klimamålsettingen om maksimalt to grader temperaturøkning.

Hvis Oslo, som den største kommunen i Norge, er den første til å selge seg ut av alle fossile investeringer, vil det ha enormt stor effekt. Jeg vil få helt slutt på at Oslo kommune tjener penger på å ødelegge klimaet.

Jeg snur (selvfølgelig) ryggen til

For 12 år siden gav Lars Sponheim, daværende landbruksminister fra Venstre, pelsdyrnæringen ti år på å forbedre forholdene på de norske pelsdyrfarmene. 6. oktober kom nyheten om at Mattilsynet nok en gang har funnet avvik fra pelsdyrforskriften eller dyrevelferdsloven på 40 % av de nesten 150 gårdene de har inspisert i år. 9. desember ble dokumentaren «Pels» vist på NRK, og de uholdbare forholdene ble avslørt mer visuelt enn noen gang. 

Nå holder det ikke lenger å si at det «kun er enkelttilfeller». Landets høyeste faginstans på området, Veterinærinstituttet, har for lenge siden konkludert med at vårt pelsdyrhold må avvikles fordi det er uforenelig med dyrevelferdsloven, vedtatt av Stortinget i 2009. Det er vanskelig å drive en pelsdyrnæring der dyrene får tilfredsstilt sitt aktivitetsnivå, og det finnes ikke lenger noen gode argumenter for å bevare næringen. Jeg og Venstre ønsker en styrt avvikling og snur selvfølgelig #ryggentilpels.




(Anbefaler forresten denne ukens "Debatten" om tema)

Løft for hele byen

På torsdag var Odd Einar Dørum og jeg på trykk i Osloby med dette innlegget om Groruddalen og Alnaprosjektet:

 

Løft for hele byen

Alnaprosjektet ble presentert 24. november, et prosjekt som har undersøkt hva som bidrar til integrasjon og tilhørighet i bydelen. Det var tydelig at det er ønskelig med aktiviteter og møteplasser som samler området og trekker de fra vest i Oslo. Vi er glad for at dette er blant konklusjonene, da det er noe av det Venstre og byrådet har jobbet mest med i de senere årene.

Groruddalssatsingen er inne i sitt syvende år, og så langt er det blitt investert over 1 milliard i prosjektet. Det dobbelte av hva avtalen krevde. Områdeløftet har vist oss hvor mye vi kan få til når politikerne, borettslag og næringsdrivende går sammen om å fornye. Nye parker, utvidelse av Jerikobakken, flerbrukshaller, ungdomsfyrtårn, oppgradering av boligområdene og fornyelse av biblioteket er gode eksempler. Av nye parker står for eksempel Verdensparken på Furuset klar. En inkluderende park med frukt- og bærhage, belysning, vannanlegg, planterikdom og ulike soner for opphold, som gjenspeiler mangfoldet i bydelen. Både et viktig miljøtiltak og samlingspunkt.

Byutviklingen som foregår og er planlagt, løfter hele byen. Det store samferdselsløftet som byrådet gjennomfører, skaper bedre sammenknytning internt og mellom øst og vest. Lørenbanen vil øke kapasiteten på hele T-banenettet og vi ønsker i tillegg hyppigere avganger på Hovedbanen. At det blir enkelt, billig og effektivt å forflytte seg, gjør at man kan opprette flere kulturelle samlingspunkt. Et annet viktig byutviklingsgrep, samt miljøgrep, er å legge lokk over E6 på Furuset. Det vil knytte Furuset sammen med marka, gi mer grøntareal og muligheter for god byutvikling.

Det er riktig at byen har vært et klassedelt samfunn siden 1800-tallet, men det har sjeldent vært like stor politisk vilje og gjennomføringskraft som nå. Vi er selvfølgelig ikke i mål ennå, men er glad for at byrådets forslag til budsjett viser en videre satsing på Groruddalen. Sammen med innbyggerne og deres ønsker for egen fremtid, håper vi på å utrette store løft i bydelene.

Nedgang i vold og ran i Oslo sentrum

18. november skrev Osloby om en nylig undersøkelse som viser at én av tre i Norge føler det er utrygt å være i sentrum i helgene. Tall for Oslo er ikke offentliggjort, men Venstre mener at det er viktig å ta folks frykt på alvor. Jeg er derfor glad for at Venstre og byrådet har gjennomført en rekke tiltak de senere årene og foreslår en enda større satsing i budsjettforslaget for 2015. 

I undersøkelsen svarte 21 % at de ville gått oftere ut i helgene dersom det var mindre vold og fyll. SALUTT (Sammen lager vi utelivet tryggere) er nettopp blitt evaluert, og evalueringen viser at prosjektet har klart å etablere et godt samarbeid mellom kommunen, utelivsbransjen og politiet. Det har blitt betydelig vanskeligere å kjøpe alkohol i åpenbar påvirket tilstand, og det har vært nedgang i vold og ran i Oslo sentrum. Nedgangen i vold- og ranskriminaliteten kan også skyldes byrådets satsing på Oslovakter, som sørger for nærmiljøpatruljering for å forebygge kriminalitet og skape trygghet. Dette er to vellykkede tiltak, som vi ønsker å videreføre til neste år.

Trygghet handler om mange ting. Byen har satset mye på trygghet de senere årene, og vi ønsker at det skal være trygt for alle å komme seg dit man skal. Da er det viktig at vi får oversikt over hvilke områder som oppleves som utrygge. Et enstemmig bystyre har vedtatt å utvikle trygghetsindeksen og en egen trygghetsapp, og Venstre i byråd foreslår derfor å sette av 1,5 mill. til dette i 2015. Med dette får befolkningen mulighet til å melde fra om steder som oppleves som utrygge, noe som gir kommunen mulighet til å målrette innsatsen dit det er viktigst. Samarbeid mellom de som ferdes i byen og de som har ansvaret for vedlikehold og utforming av det offentlige rom, er en nøkkel for å utvikle byen i en triveligere og tryggere retning.

I Stavanger har mer lys vært ett av suksesstiltakene som i 2010 fikk tallet på overfallsvoldtekter ned i null. Fra 2015 vil Venstre i byråd mer enn doble satsingen på belysningsplanen, og totalt settes det av 135 mill. kr. i økonomiplanperioden 2015-2018. Det er et stort løft for områder som mange opplever som utrygge, og hvor svært mange oppholder seg til alle døgnets tider. I tillegg ønsker vi at nattbusstilbudet utvides. Dette er et viktig trygghetstiltak, men også et viktig bidrag til at kollektivtilbudet i Oslo blir stadig mer attraktivt og for å drive byen i en grønnere retning.

Jeg håper arbeidet som er gjort hittil fortsetter å vise gode resultater, og at vi med satsingene i byrådets forslag til budsjett får et enda tryggere Oslo i årene som kommer.

Les mer i arkivet » August 2015 » Juli 2015 » Juni 2015
Espen Ophaug

Espen Ophaug

42, Oslo

Jeg er leder i Oslo Venstre og nestleder i Byutviklingskomiteen i Oslo. Her deler jeg mine tanker for et grønnere, varmere og mer liberalt Oslo. www.venstre.no/oslo

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits